Skipselektriker og ETO: utdanning, sertifikat og lønn

Det grønne skiftet til sjøs går gjennom el-tavla. Elektriske ferjer, hybride offshorefartøy, landstrøm og batteripakker på flere megawattimer har gjort skipselektrikeren til en nøkkelperson om bord — og en av de mest ettertraktede fagarbeiderne i maritim næring.

Hva gjør en skipselektriker?

En skipselektriker — i utdanningssystemet kalt maritim elektriker — jobber med drift og vedlikehold av elektriske anlegg, komponenter og instrumenter på skip. De vanligste oppgavene er:

• feilsøke, reparere og utbedre elektrisk utstyr og anlegg
• utføre daglig drift av det elektriske anlegget
• observere og rapportere avvik
• bidra til at sikkerhet og beredskap fungerer om bord

På moderne fartøy betyr det alt fra hovedtavler og generatorer til høyspentanlegg, batteri- og hybridsystemer, automasjon og PLS, alarm- og kontrollsystemer, og ofte navigasjons- og kommunikasjonsutstyr i samarbeid med broa.

Skipselektrikeren er en del av maskinavdelingen og rapporterer til maskinsjefen. Yrket er underlagt internasjonale konvensjoner, og du må ha kompetanse på sikkerhet ved arbeid med elektriske og elektroniske installasjoner om bord.

ETR eller ETO: to nivåer

Det finnes to sertifikater for elektrikere til sjøs, begge utstedt av Sjøfartsdirektoratet og gyldige på sjøgående skip med fremdriftskraft fra 750 kW.

Krav til ETR (skipselektriker)

Du må være minst 18 år, ha gyldig helseerklæring og oppfylle ett av disse:

• minst 12 måneders fartstid, inkludert opplæring som skipselektriker om bord
• fullført godkjent opplæring med minst 6 måneders fartstid
• kvalifikasjoner etter STCW A-III/7 og minst 3 måneders fartstid

Krav til ETO (skipselektrikeroffiser)

Du må ha fullført og bestått utdanning etter STCW A-III/6, i tillegg til fartstid etter ett av to alternativer:

• 36 måneders kombinert verkstedopplæring og fartstid, hvorav 30 måneder i maskinavdeling
• 12 måneders kombinert verkstedopplæring og fartstid i et godkjent opplæringsprogram, loggført i godkjent opplæringsbok

Utdanning: slik blir du skipselektriker

Utdanningen er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring, og etter bestått fagbrev kan du søke sertifikat hos Sjøfartsdirektoratet.

1. Vg1 elektro og datateknologi

   Grunnlaget i elektrofag.

2. Vg2 elenergi og ekom

   Fordypning i elektriske anlegg.

3. Læretid og fagbrev

   Opplæring i bedrift, fagbrev som maritim elektriker.

4. ETR-sertifikat

   Skipselektriker på sjøgående skip.

5. ETO

   Videre utdanning etter A-III/6 og fartstid gir offisersnivå.

Etter fagbrevet kan du ta videreutdanning ved teknisk fagskole, for eksempel innen elektro eller automasjon, eller ta bachelor- og mastergrad innen maritim teknologi ved en av de maritime høgskolene. Forsvaret tilbyr også læreplasser.

Hvor jobber skipselektrikere?

Skipselektrikere jobber på fartøy, skip, borefartøy og i annen skipsrelatert offshorevirksomhet. Typiske arbeidsgivere er:

• Passasjer- og ferjerederier med store el-anlegg og batteridrift
• Offshore- og subsearederier med diesel-elektrisk fremdrift, DP og høyspent
• Brønnbåt og havbruk, der hybridløsninger gir økt behov
• Riggselskaper, der stillingen ofte heter elektriker offshore
• Verft og serviceselskaper på land

Mange skipselektrikere trekker fram muligheten til å jobbe internasjonalt — å mønstre på i én verdensdel og av i en annen.

Hva tjener en skipselektriker?

En skipselektriker tjener typisk 600 000–850 000 kr i året, mens en ETO ligger på 750 000–1 100 000 kr. Offshore-ETO-er med høyspent- og DP-kompetanse passerer gjerne 1 million.

ETO følger normalt maskinoffiserenes tariff, mens skipselektriker uten ETO følger mannskapstariffen. Se skipselektriker- og ETO-lønn i detalj.

Egenskaper som teller

• Systematisk og nøyaktig: feil i el-anlegg kan få store konsekvenser
• Logisk tenkning ved feilsøking og reparasjon
• Ansvarsbevissthet og respekt for sikkerhetsrutiner
• Teknisk interesse og vilje til å lære ny teknologi
• Miljøbevissthet: du er med på å nå næringens klimamål

Veien videre

Mange skipselektrikere går videre til ETO, senior ETO eller elektrosjef. Med maskinoffiserutdanning i tillegg er veien åpen mot maskinsjef eller teknisk superintendent på land.

Opprett en gratis profil i Maritimjobb, legg inn sertifikatene og få varsel før de utløper — og bli funnet av rederiene som leter etter elektrikere.

Kilder: Utdanning.no – Maritim elektriker (NLOD), forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk, og Maritimjobbs lønnsoversikt. Lønnstallene er veiledende.